Fra Oddruns fjesbok...

Ok. Det var det. 8 uker i India.

by Oddrun Helen Hagen on Friday, February 4, 2011 at 6:37pm

Delhi - Rishikesh - Mussoorie - Amritsar - Agra - Jaipur - Pushkar - Jaisalmer - Jodhpur - Mumbai - Goa - Kerala Backwaters - Kochi - Varkala - Madurai - Pondicherry - Chennai - Siliguri - Varanasi - Port Blair - Havelock Island - Kolkata! Det var vel det hele. Tilbake i Oslo, noe motvillig, etter 8 fantastiske uker i India! Takk til Anne Berit og Torun som gjorde de fire første ukene helt topp, og takk til Evy som holdt ut alle de 8 ukene på tur med meg. Det har vært strålende. Vi rakk ikke alt, men fikk sett og opplevd masse. Litt rundt omkring, på kryss og på tvers, i et så mangfoldig og fantastisk land: Alle smilene, de fantastiske (?) togturene, kakkerlakkene (håper jeg ikke tok med noen hjem), Akevitt og mokkabønner på julaften, den utrolig trege kamelen i "ørkenen", fattigdommen, scooterkjøring på Andaman med Evy, silent noise party på Goa, kuene i gatene, Alu Gobhi, nydelige Kerala Backwaters med Evy og Bex, smile til ukjentes kamera med en indisk unge på armen i fantastiske Golden Temple i Amritsar, de helvetes hundene som gjør hele natta, Masala Dosi, rikdommen, hennamaling på foten, pruting i kule Kolkata, freesbespiiling med fine Ali, lukten av bålene i Varanasi som fortsatt sitter i klærne, de humpete turene på nattbussene, Goan Prawn Vindaloo, kortspilling på Havelock Island, chili, indisk popmusikk i bilen til Monty, flyet vi aldri gikk ombord i, kuskitten jeg tråkket i i Port Blair, Varanasis raskeste roer, frieriet bak tempelet i Fatapur Sikr som vi alle takket nei til, bambushytta på stranda (med kakkerlakker), sykkelturen gjennom Pondicherrys travle gater som føltes enklere enn å sykle i Oslo, og alt det andre vi har opplevd i løpet av disse ukene!

Jeg gleder meg allerede til neste tur:)

Vakre Goa...

Vi skulle vaere her i fire netter...det ble til syv. For et utrolig vakkert sted. Om du jakter paa paradis er dette stedet ikke saa langt unna synes vi.

I dag er foerste dagen uten Anne Berit og Torun. Det ble litt antiklimaks, men heldigvis har vi Nate og Rebecca (Bex) som er veldig godt selskap i fravaer av vaart kjaere reisefoelge. I morgen drar vi til Kerela sammen med Bex. Hun ville gjerne se litt mere av India og ble veldig glad for aa bli invitert med. Vi planlegger aa leie en husbaat sammen naar vi kommer dit, og ta en overnatting paa denne foer vi drar videre. Litt usikker paa hvor reisen gaar etter dette, men Varanasi, Darjeeling og Kolata er fortsatt paa reiseruten. 

Naa er det tid for avskjedsmiddag og "silent disko" sammen med Nate, Bex med flere. Nate drar hjemover til Colorado i morgen formiddag. India oeser fortsatt av sin varme, sjarme og livsglede, og vi...vi tar mere enn villig mot.

Paa julehandel i Pushkar

Fantastiske vakre, fargesprakende gater og mennesker. 

India er alt vi trodde og haapet det skulle vaere og mye, mye mer... 

Gleden over aa endelig vaere her kommer til aa sitte i hele turen tror jeg. 

Vi har opplevd saa mye paa de to ukene og to dagene vi har vaert paa reise, 

det kjennes ut som om vi har vaert her i mange maaneder alt. 

Mange inntrykk og minner som kommer til aa vaere med oss videre paa reisen, 

saa som da vi saa de vakre fjellene i det fjerne i Mussoorie, Himalaya. 

Den vesle jenta i en smaaby i Rajahstan som loep ved siden av bilen vi satt i 

og stilte seg opp for at vi skulle kunne ta bilder av henne. 

Shikenes aller helligste, det gyldne tempelet i Amritzar, sangen 

‘Nikili hai do’ som sjaafoeren vaar spiller paa fullt saa vi (dvs jeg) kan 

synge med, men aller aller mest og stoerst inntrykk har de enorme forskjellene 

gjort. Saa mye fattigdom og likevel saa mye smil, latter og glede. Et eple 

eller en kjeks til et av Indias mange gatebarn og du faar det vakreste smilet 

i verden tilbake i gave. Vi er alle enige, India er kommet for aa bli i 

vaare sinn og hjerter…
 

Oensker alle en fortsatt god jul og et fredfylt nyttaar!

En stor og litt stoevete, men akk saa varm klem fra India og de 4 musketerer!

Torun, Anne Berit, Oddrun & Evy

Del 3 - Bestilling av billett

Endelig var det klart for et møte der alle turdeltagerne kunne delta! Og med litt hjelp fra Toro hadde Oddrun og Anne Berit disket opp med deilig indisk...var det tikamasala eller? Regner med vi kommer til å både kjenne det igjen på smaken og lage det fra grunnen når vi er tilbake. Det var uansett veldig godt og den lille italienske salat gjorde susen. Skal se vi har noe å lære inderne oxo ;)

Etter å ha spist og muffet i oss desserten fra Oddruns kjøkken var det klart for å dra frem det etter hvert nokså kjente Indiakartet hvor reiseruten sakte men sikkert plottes inn! Seks par øyne glitret mot kartet og det var vanskelig å la være å smile og konsentrere seg om det vi skulle gjøre... Vi skal til INDIA!

Oddrun ønsket at vi skulle tenke litt på hva vi ønske å få ut av reisen og etter en rask runde rundt borde var det klart ambisjonsnivået og ønsker med turen var ganske likt for alle fire (phew! det var enda godt siden billettene nå er bestilt og det er litt sånn point of no return...).
Tiden gikk så altfor, altfor fort sånn som det gjør når man er i slik hyggelig og sjarmerende selskap, og brått måtte Anne Berit løpe til flybussen for å nå flyet hjem til Stavanger. Oppgaver ble raskt fordelt på veg ut døra. Ingen tid til tårevåt avskjed denne gangen. Vi er et skritt og noen dager nærmere India.

Del 2 - Videre planlegging

Hmmm... hva skjedde der jenter? Opptelling etter møtet i går gav fem tomme flasker med ulikt innhold, rester av indiske kaker og bøker og kart spredt utover halve stuen. Noe gikk ikke helt som planlagt, men likevel kjennes det helt greit eller som Torun så klokt formulerte det på vei ut døra langt over midtnatt: "Vel, det ble ikke så mye planlegging, men vi har blitt enda litt bedre kjent!". Ja det har vi så absolutt gjort og det kan komme godt med når man skal ture rundt sammen i 4 uker. Noe sier meg at dette komme til å gå veldig, veldig bra og visst det skulle butte imot så har vi jo alltid gode gamle Glen M :))

Om ikke noe ble skrevet i stein i går kveld, så føler undertegnede likevel at mye ble sagt og viktige problemstillinger og avklaringer kom for dagen. Frk. jakobsen må undersøke når hennes kjære mor skal feire 60 års dagen slik at vi får bestilt billetter. frk. Hegg kan bli en uke til (dvs 4 uker) om vi drar den 13. el. 14. desember. Turen kommer mest sannsynlig til å gå via Dehli - Jaipur (og omegn) - Mumbai - Goa  - Mumbai - Norge for frk. Hegg en eller annen gang i januar 2011, mens frk. Hagen og frk. Jakobsen fortsetter turen til Kerala - Kolkata - Dareeling før de vender nesen hjem til Norge en eller annen gang i februar 2011…

Til slutt en gladnyhet for de tre musketerer. Lørdag formiddag kunne Hagen fortelle at 3 musker mest sannsynlig hadde blitt til 4. Vi gleder oss stort over at frk. Haugsnes kanskje vil beærer oss med sin tilstedeværelse på turen! Hurra, hurra, hurraaaaaaaa J

Del 1 - forberedelser og planlegging

I januar eller var det februar ble en ide sådt - Indiatur. Nå er vi i gang og snart er vi der, men "first things first".

Vi (frk. Torun Hegg, Frk. Oddrun Helen Hagen og jeg frk. Evy Jakobsen) er som mange andre lakriser, impulsive bare vi får tenkt oss litt om - så her må det planlegges.
Første planleggingsmøte er alt avholdt og vi innser vi kommer til å trenge flere frem mot avreiseen i desember. For å komme i riktig stemning på vårt første indiamøte hadde jeg med litt hjelp av min gode venn Toro forberedet et indisk måltid, og med indisk popmusikk på fantastisk dårlig pchøytalere ble reisehåndbøker, kart over India og ideer spredt utover spisebordet. Etter noen timers idemyldring begynten en reiserute å tegne seg på kartet. Vi er nå et steg nærmere hva og hvor, men jeg sitter igjen med et spørsmål... vil 8 uker være nok? Det er jo så mye vi gjerne skulle gjort og sett

Det flotte bildet er lånt fra verdens weben.

Velkommen til Team Lakris!

Denne bloggen er til ære for noen fantastisk flotte jenter som møttes og så lyset i Jotunheimen. I fem regn, sne, blåst, haggel og solfine dager i juni 2010 vandret vi i vakre Utladalen. Målet var Vinjerock på Eidsbugarden, men før dette skulle strekningen Vetti - Ingjerbu - Skogadalsbø - Leirvassbu - Olavsbu tilbakelegges. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde slike latterfulle og fantastisk fine dager i kombinasjon med (for min del) smerter opp mot smerteterskel i den norske fjellheimen, eller noe annet sted for den skyld.  Så med disse ord og denne blogg ønsker jeg å hedre disse flotte medvandrere og si at jeg gleder meg til nye turer sammen med dere.